Ved salting skjer det to ting; is omdannes til vann og vei tilføres kjemikaliet salt. De fleste av oss vet hvilke krefter som kan være i vann; en sølepytt i veibanen kan snart bli et farlig hull i veibanen. Og salt har slike "krefter" at f.eks. kjøtt ikke råtner. Nå synes jeg det er på tide at media og forståsegpåere slutter å legge skylda på piggdekk alene når det gjelder svevestøv, som byen til tider er så plaget av. Årsaken til svevestøvet er saltinga, kombinert med at kjøring foregår (ja, hva har vi gatene til ellers?). For det første sliter vann på veibanen og små partikler av veidekket frigjøres; akkurat som i sølepytten nevnt innledningsvis - bortsett fra at en saltet veibane er som en eneste stor sølepytt, relativt sett. Dernest innvirker kjemikaliet salt på veibanen - uten at jeg kan gå i dybden hvilke kjemiske reaksjoner som skjer på hva en salt-konservert veibane, men neppe er saltet som sådan med på å holde veibanen "sammenlimt". Kombinert med at veibanen utsettes for kjøring og det oppstår friksjon når denne kjøringa foregår, frigjøres små partikler av veibanen, relativt sett i mye større antall på en saltet veibane kontra en usaltet. Friksjonen er som kjent større med kontra uten pigger. De er disse partiklene som i sin tur danner svevestøvet, når de klimatiske forholdene er til stede (tørr veibane og vind). I vinterbyen Tromsø skal ingen komme å fortelle meg at piggdekk ikke er behøvelig, generelt sett (jeg ser bort fra enkelte som sjelden bruker bilen og som kun holder meg i "lavlandet"). Heller ikke har jeg særlig tro på at folk vil bytte ut piggdekk med f.eks. piggfrie vinterdekk, dersom de ikke har 4-hjulstrekk da. Vi bor da i et vinterland! Konklusjonen må derfor bli; for å få bort svevestøvet må all salting i og rundt Tromsø opphøre. Dernest må veimyndighetene sørge for at veibanene er spylt rene for disse små partiklene som i sin tur vil utgjøre svevestøvet. Det media og andre også bør se på er hva dette svevestøvet inneholder. Vi vet alle at asbest er svært skadelig. Årsaken er dens molekylære utforming; asbesten har form som nåler og når den kommer ned i lungene stikker disse nålene inn i lungeveggene og lungenes naturlige avsondringsmekanisme klarer ikke å kvitte seg med disse. Det samme gjelder også for kvarts, som bl.a. finnes i rikelig mengder i grusen fra store deler av Kvaløya (f.eks.). Kvartsens molekylære utforming er stjerneformet. Disse stjernene setter seg også fast i lungeveggene og hindrer lungenes avsondringsmekanisme til å kvitte seg med kvartsen. Faren, både når det gjelder asbest og kvarts, er at lungen ikke klarer å kvitte seg med disse stoffene. Har en først fått dette i lungene forblir de der, og kan senere utvikle f.eks. kreft. Oppfordringa til veimyndighetene blir dernest; ikke bruk kvartsholdig sand/grus på veien i Tromsø all den tid veiene i sin tur avstedkommer store mengder svevestøv!